Å kaste molotov på foten

Fra en sak på news.scotsman.com kunne jeg i dag lese følgende om opptøyene i Paris:
"From an outburst of anger in suburban Paris housing projects, the violence has fanned out into a nationwide show of disdain for French authority from youths, including the children of Arabs and black Africans angered by high unemployment, poor housing and discrimination."

...derfor løper de rundt og setter fyr på biler og arbeidsplasser der de selv bor. Det lærer myndighetene en penge, tenker de nok. Som de ikke allerede sliter med arbeidsledighet, la oss sette fyr på bilene til naboene også...

Mens opprørerne kan se frem til en jul preget av gitter og lemfeldig sport i toern, må de uskyldige naboene fortsette å bo i crispy forsteder med en eim av benzin. Var situasjonen så håpløs at fengsel er å anse som en oppgradering?

Et tankekors er likevel at dersom opprørerne hadde dratt til mer poshe strøk av Paris og laget opptøyer der, ville det nok tatt langt mindre enn 11 dager før Chirac kom på TV. De hadde mest sannsynlig blitt "eliminert" innen 24 timer. Uten at det ville løst det egentlige problemet.